Da den første tiltrotatoren ble lansert i 1986, innebar det en helt ny måte å arbeide med en gravemaskin på. Plutselig var gravemaskinen mer enn bare en gravemaskin – den ble til en fullverdig redskapsbærer.

«Maskiner med tiltrotator ble raskt svært populære på arbeidsplassene fordi de var så fleksible. Brukerne ble veldig dyktige til å håndtere tiltrotatoren og finne nye arbeidsmetoder som det tidligere var umulige å utføre med en gravemaskin», sier Sven-Roger Ekström, som har jobbet med Rototilt helt siden de første avgjørende årene.

Gjennom hele 1990-tallet var fokuset rettet mot å utvikle flere modeller med forbedret holdbarhet, og produktene ble stadig bedre. Da RT-serien ble lansert, kombinerte den for første gang et støpt rotorhus med en oljefylt rotorkropp – en innovasjon som ga betydelig bedre driftssikkerhet og slitestyrke, og som Rototilt fremdeles er alene om i bransjen. Senere, på begynnelsen av 2000-tallet, begynte den tekniske utviklingen for alvor å skyte fart.

Styresystemene forandret alt

Da man hadde en stabil plattform med RT-serien og maskinene ble mer avanserte, åpnet det seg nye muligheter for å utvikle mer avanserte styresystemer. Fra introduksjonen av gripemodulen i 1998, til nye styresystemer og håndtak som gjorde kjøringen enklere og mer kontrollert, ble det klart at en ny digital æra var på vei.

«For brukeren var dette et enormt steg fremover. Plutselig kunne man styre funksjonene på en helt ny måte. Utviklingen skjedde utrolig raskt, og alle ønsket seg styresystemene. Det ble enklere å håndtere gravemaskinen, og man ble raskt flinkere til å håndtere tiltrotatoren også», sier Sven-Roger.

Rototilts første egenutviklede styresystem, PropPlus, introduserte proporsjonale funksjoner med mulighet for sakte kjøring og pulsfunksjon – funksjoner som fortsatt brukes og er populære i dag. I forbindelse med dette ble det også lansert et utstyrsprogram som blant annet inkluderte skuffer, asfaltkuttere og pallegafler som var spesialtilpasset for bruk med tiltrotator.

Deretter fulgte flere år med ytterligere modellutvikling. Visjonen var tydelig. Hver gravemaskin skulle ha en tiltrotator, og snart inkluderte sortimentet maskiner fra 1,5 til 30 tonn.

Sensorer danner grunnlaget for neste generasjon

Både systemer, mekanikk og hydraulikk ble utviklet raskt ved fabrikken i Vindeln i Sverige. I begynnelsen av 2010-årene ble det derfor stadig tydeligere at det var behov for å samle alle nye innovasjoner i en helhetlig serie. I forbindelse med etableringen av Rototilt Group AB ble derfor R-serien lansert. Den introduserte flere viktige nyheter, blant annet det egenutviklede styresystemet ICS, posisjoneringsløsningen RPS og sikkerhetslåsen SecureLock – et stort steg fremover for sikkerhet og produktivitet på arbeidsplassen.

«Introduksjonen av ICS, SecureLock og QuickChange var det neste store utviklingsspranget. Da begynte vi for alvor å ta i bruk sensorer. Muligheten til å bytte redskap raskt eller sette bort tiltrotatoren var en stor forandring, og lanseringen kom som følge av økt etterspørsel i markedet», sier Sven-Roger.

Elektrifisering, effektivitet og smartere maskiner fortsatte å dominere samtalene i anleggsbransjen på starten av 2020-tallet. Da Rototilt i 2022 lanserte RC-serien for gravemaskiner mellom 1,5 og 43 tonn, var det et klart svar på denne utviklingen. Serien innebar ytterligere steg mot økt effektivitet og digital integrasjon, samtidig som nyutviklede håndtak og styresystemer ga føreren et helt nytt nivå av kontroll. Den nye serien av tiltrotatorer innebar også et stort fremskritt med tiltrotatoren RC9, som med sin størrelse ga et helt nytt segment tilgang til alle fordelene med en tiltrotator. Lanseringen ga dessuten mulighet for fjernsupport, noe som endret mulighetene for service og support ute i felt.

Vi kan konstatere et tydelig tilbakevendende tema gjennom tiltrotatorens levetid. Siden 1986 har produktutviklingen i hovedsak dreid seg om tre ting: å gjøre tiltrotatorkonseptet tilgjengelig for flere, å gjøre produktet så enkelt som mulig å bruke, og å gjøre nytteverdien for sluttkunden så stor som mulig. Nå er spørsmålet: Hva blir den neste store innovasjonen?